Cubas historiske posisjon til Palestina
Uoffisielle bånd ble etablert mellom Cuba og palestinerne allerede under en reise som Fidels bror, Raul Castro og Che Guevara foretok til Gazastripen på slutten av 1959, en tur som var den første i sitt slag. Che Guevara talte til støtte for palestinerne i kyst-enklaven og andre steder.
Forholdet mellom kubansk og palestinsk kan også spores tilbake til den trikontinentale konferansen i Havana i 1966, men det var Arafats reise i november 1974 som «sementerte det offisielle palestinske forholdet til Cuba», sa Hosni Abdel Wahad, den palestinske myndighetens visestatssekretær for Amerika .
Alle latinamerikanske land, med unntak av Cuba, støttet konsekvent den israelske posisjonen i internasjonale fora. Cubas støtte til Palestina kulminerte i landets anerkjennelse av PLO da det ble grunnlagt i 1964, noe som gjorde Cuba til et av de første landene som gjorde det.
«Cuba har alltid vært en sterk tilhenger av palestinerne på alle områder: politisk, militært og utdanningsmessig. Cubanerne trente palestinske aktivister og Fidel selv var en sterk talsmann for palestinernes søken etter frihet og uavhengighet, sa Mansour Tahboub fra Arafat Foundation.
Castro forente Cubas kamp mot imperialismen med palestinernes søken etter uavhengighet fra israelsk okkupasjon.
Fidel: «De palestinske bevegelsene har vist sin evne til å motstå imperialistisk … aggresjon … [Den palestinske saken] vil før eller siden seire til tross for de arabiske reaksjonærenes forræderi, imperialistiske manøvrer og israelsk aggresjon.» I nesten hver eneste av Castros mange taler uttrykte han støtte til palestinerne ved siden av fordømmelser av USAs «imperialistiske komplotter».
Under den alliansefrie bevegelsens storhetstid, før slutten av den kalde krigen, ga Cuba også palestinerne sårt tiltrengt politisk støtte i internasjonale fora, som FN. På den tiden var Cuba medsponsor for resolusjonen i FNs generalforsamling som likestilte sionisme med rasisme.
Cuba hjalp PLO – spesielt venstreorienterte fraksjoner som Popular Front for Liberation of Palestine (PFLP) og Democratic Front for Liberation of Palestine (DFLP) – med å knytte bånd med nabostatene. – Det er ikke mange som vet det, men cubanerne spilte en stor rolle i å få oss status som en ikke-medlemsstat med observatørstatus i FN, og vi er fortsatt i kontakt med dem i alle internasjonale spørsmål på høyt nivå, sier Mohammad Odeh fra Fatah.
Cuba viste også en spesiell interesse for å gi pedagogisk støtte til palestinere. – Til tross for Cubas økonomiske problemer ga regjeringen hvert år mer enn 150 palestinere muligheten til å studere medisin, ingeniørfag og andre fag, sa Odeh, som studerte tannlege på øya i 1970 på et stipend fra den cubanske regjeringen.
Fidel Castro:
«…For alliansefrie stater er spørsmålet om Palestina kjernen i problemene i Midtøsten… Begge danner en udelelig helhet som ikke kan løses separat.
Grunnlaget for en rettferdig fred i regionen begynner med Israels totale og ubetingede tilbaketrekning fra alle okkuperte områder og innebærer for det palestinske folket tilbakeføring av alle deres territorier og deres rett til deres umistelige nasjonale rettigheter, inkludert retten til å returnere til hjemlandet, selvbestemmelse og etablering av en uavhengig palestinsk stat i samsvar med FNs generalforsamlingsresolusjon 3236.
Dette betyr at tiltakene Israel har tatt i de okkuperte palestinske og arabiske områdene er ulovlige og ugyldige. Det inkluderer etablering av bosetninger på palestinsk og arabisk land. Det kreves en umiddelbar demontering av disse for å løse problemet.
Som jeg sa i talen min på det sjette toppmøtet … er vi ikke fanatikere. Den revolusjonære bevegelsen har alltid hatet rasediskriminering og pogromer av noe slag. Fra bunnen av våre hjerter avviser vi med all makt i vår makt den brutale forfølgelsen og folkemordet som ble utløst av nazistene mot det jødiske folk. Samtidig kan jeg ikke huske noe lignende i moderne historie som utkastelsen, forfølgelsen og folkemordet utført av imperialismen og sionismen mot det palestinske folket. Fratatt landet sitt, utvist fra hjemlandet, spredt i verden, torturert og myrdet. Det heroiske palestinske folket er et godt eksempel på uselviskhet og patriotisme. De er et levende symbol på vår tids største forbrytelse.»
Al Jazeera Multi-Source (ZT)
Cubaforeningen i Norge 