Cubaforeningen i Norge

Cubaforeningen i Norge, takker alle som møtte opp og trosset regnværet for å vise sin solidaritet med Cuba og mot USAs 60 år lange blokaden og at Cuba tas ut av USAs liste over «stater som sponser terrorisme». Er det en ting Cuba sponser, så er uten tvil sin utrettelige solidaritet gjennom direkte handling, liv og helse. Men prisen for å stå opp for slike verdier rett i nesa på en supermakt i over 60 år har sin pris.

Datoen for markeringen var ikke tilfeldig valgt- Dagen var spesiell, fordi den sammenfalt med 26. juli, som er en nasjonal viktig dag for Cubanerne- det var i 26. juli i 1953, 71 år siden hvor Fidel Castro sammen med følgesvenner utførte sitt første organiserte angrep mot Moncada kasernen, Batista diktaturets høyborg! Dette markerte begynnelsen på revolusjonen selv om angrepet i seg selv ble mislykket, men denne unge gjengen som senere også skulle inkludere Che Guevera nektet å la seg kue og sto opp for sitt lands selvstendighet og førte kampen videre til revolusjonen s endelige seier i 1959.

Fidel Castro :»Triumfen til den cubanske revolusjonen var begynnelsen på en historisk begivenhet på dette kontinentet, det betydde en ekstraordinær utfordring for Yankee-imperiet, for dets politiske, økonomiske og militære styrker.» 

Rundt 30 venner av Cuba trosset det kraftige regnværet og uttrykte sin solidaritet med Cuba. Det var appeller fra partiet For Fred og Rettferdighet, Norges Kommunistiske Parti, AUF og påvegne av Cubaforeningen holdt Ane Hoel en gripende appell mens leder i Cubaforeningen, Cihan Karakoc ledet markeringen som ordstyrer.

Ane Hoels tale:

Cubas revolusjonsdag 26. juli

De Olympiske leker åpner i 2024 på Cubas revolusjonsdag.

26. juli 1953 er dagen da Fidel Castro og hans lille flokk gikk til angrep på det cubanske militærdiktaturet for første gang.

Den olympiske ed som blir fremsatt ved lekenes begynnelse, går ut på å respektere reglene for «fair play», inkludering og likeverd. Utøverne står sammen «without any form of discrimination» / uten enhver form for diskriminering. Eden avslutter slik: «Vi gjør dette for å gjøre verden til et bedre sted gjennom sport».

Den olympiske eden, slik den fremsto i 2022 kunne vært hentet fra den cubanske konstitusjonen: «inkludering, likeverd og ingen diskriminering vil gjøre verden til et bedre sted». Dette var, og er fremdeles målet for den cubanske revolusjon: Å gjøre verden til et bedre sted – for alle mennesker.

To av deltakerlandene i årets Olympiske Leker heter USA og ISRAEL. To land som bedriver og bidrar til folkemord. Det er umulig ikke å minnes OL i Hitlers blonde Berlin i 1936. Det skulle hvitsminke et annet folkemord. Den cubanske sprinteren Jessi Owens kom som en svart knyttneve over samtlige mål idet verden falt sammen.

I ettertid har USA bidratt til ett og annet også innen sportens verden. La meg dvele ved et lite bilde fra 1976, 17 år etter at diktatoren Batista kom seg over til sine venner i USA og Fidel Castro inntok Havana:

Den 6. oktober 1976 ble alle de 73 passasjerene om bord i et cubansk rutefly drept i en flystyrt rett etter avgang fra Barbados. Ansvarlig var Orlando Bosch som arbeidet for det hemmelige chilenske politi DINA, med nær forbindelse til CIA. Blant de 57 drepte cubanerne var hele det cubanske fektelandslaget fra OL. Gjennomsnittsalderen på de drepte var 30 år.

USA har i over 60 år utsatt Cuba for statsterrorisme.

Allerede i 1960, året etter at Revolusjonen var et faktum, fikk verden det første varsel om USAs holdning og hensikter overfor den nye regjeringen på Cuba. USAs viseutenriksminister for interamerikanske saker utalte da: «… alle midler må straks iverksettes for å svekke Cubas økonomiske liv … hindre penger og forsyninger til Cuba, redusere lønningene og skape sult, desperasjon og styrte regjeringen».

Året etter lanserte USA et militært angrep på Øya. Etter 72 timer satt Cuba igjen med 1200 cubanere som hadde deltatt i angrep på sitt eget land. Fangene ble sendt tilbake til USA i bytte mot medisiner for 57 millioner dollar.

USAs kolonivirksomhet ble for første gang slått tilbake. Dette skapte et raseri som gjør at USAs mål er det samme etter 65 år, 30 år etter FNs årlige, nærmest unisone fordømmelse.

USA benyttet snart et sofistikert utvalg av terror, ikke minst 638 forsøk på å myrde Fidel Castro. I de ti siste årene har cyberkrigen kommet i tillegg, samt en verdensomspennende finansiell krigføring som har til hensikt å frarøve den cubanske befolkningen deres eksistensmidler.

Et Internasjonalt Tribunal som i november 2023 behandlet konsekvensene av USAs blokade av Cuba, konkluderer med å vise til Genevkonvensjonens artikkel II § C som definerer folkemord som:

«Bevisst å påføre en gruppe livsbetingelser beregnet på å utslette dem helt eller delvis». (Dommen er gjengitt i Cubanytt 1/24)

Cubas regjering står nå på USAs liste over regjeringer som ikke underkaster seg imperiets form for «frihet og demokrati».

Dette er forøvrig en ubegrunnet liste, Cuba har aldri utgjort noen trussel for USA. Listens eneste formål er løgn og bakvaskelse som tjener som påskudd for ødeleggende økonomiske tiltak mot selvstendige stater som ikke underkaster seg.

USA er fullt klar over dette. De er også klar over den enorme skaden disse ulovlige tiltakene og aksjonene gjør på den cubanske økonomien, og på den skremmende effekten dette automatisk utløser for enhver stat som blir plassert på denne listen, helt uavhengig av sannheten.

Det er nettopp derfor USA fortsetter denne politikken.

Også den norske regjering er klar over dette. Med USAs godkjenning var Norge med å legge til rette for arbeidet med en Fredsavtale mellom den colombianske regjering og gerilja- eller frigjøringsorganisasjonen FARC på Cuba fra 2012- 2016. Dette medførte at FARCs ledere, med USAs godkjenning, var tilstede på Cuba.

USA bruker nå også dette som de tidligere har godkjent, som argument i sin terror mot Cuba.

Mens dette pågår okkuperer USA stadig Cubas eneste dypvannshavn Guantanamo, ett av stedene der USA torturerer sine ofre. Mange er døde under torturen i fengselet, og mennesker uten lov og dom tortureres fremdeles på n. året; Man kan ikke snakke om Cuba uten å nevne USAs terrorregime.

Likevel har USA, EU og Norge magamål til å påstå at de er bekymret for demokrati og politiske rettigheter på Cuba.

Det er noe som ikke stemmer når en regjering er mer opptatt av andre lands innenrikspolitikk enn sin egen utenrikspolitikk.

Cubaforeningen i Norge er svært bekymret for de belastningene USAs terrorlisting av Cuba har for det cubanske samfunnet. Det betyr rett og slett en ulovlig og kriminell kvelning av landets økonomi.

At USA retter opp denne uretten mot Cuba, er et vedvarende krav, ikke bare fra talløse regjeringer, særlig i Latin-Amerika og Caribien, men også fra politiske, sosiale og religiøse organisasjoner i Europa, i USA selv og blant flere politikere der.

Skal noen stå på en terrorliste, må det være de land som bedriver terror – i eget eller andres land!