Cubaforeningen i Norge

Oslo 28.10.204 – Cubaforeningen TAKKER alle som deltok i dagens (28.10) protest markering utenfor Utenriksdepartementet, mot USAs 60 år lange blokade mot Cuba, dagen før FNs generalforsamling for 32. gang (29. og 30. oktober) skal stemme over resolusjonen som beskriver nødvendigheten av en slutt på USAs blokade av Cuba. Denne resolusjonen har fått så å si enstemmig tilslutning fra det internasjonale samfunnet i alle disse årene, noe som viser at Cuba ikke er alene, i motsetning til USA som er isolert i bruken av sin folkemord-politikk.

Vi retter en stor takk til organisasjoner som Partiet for Fred og Rettferdighet (FOR), Norges Kommunistiske Parti, Komiteen Chile Digno, Kampkomiteen, medlemmer av Cubaforeningen og cubanere bosatt i Oslo for både deltakelse, mobilisering og appell.

Vi er beæret og stolte over å veiet det cubanske og palestinske flagget side om side i Oslo. Et tydelig anti- imperialistisk standpunkt preget markeringen.

Hvor mange ganger kan FN fordømme en forbrytelse uten at det får konsekvenser?

Kan en samlet verden finne seg i år etter år å fordømme den grusomme blokaden av Cuba uten å stille forbryteren til ansvar? For eksempel ved diplomatiske reaksjoner? Kan alle land som støtter Cuba i disse årlige avstemningene, bare godta at forbryteren, USA, gjør dem til latter?

Situasjonen på Cuba er alvorlig med både omfattende strømbrudd og orkanen «Oskar» som har lagt store ødeleggelser bak seg med 7 omkomne. J. Biden fortsetter å kvele Cuba ved å beholde Trumps sanksjoner og tvinger fram massesult og migrasjon på toppen av en 60 år lang blokade.

Under Trumps presidentskap måtte verdens mest anstendige stat, Cuba, tåle uovertrufne nivåer av fiendtlighet med 243 nye tiltak både mot landet selv og alle som måtte ønske å samarbeide med dem. Supermakten grep pandemien som mulighet til å ytterligere kvele landet for å oppnå et ønsket regimeskifte. I tillegg har USA satt Cuba på en liste over land som støtter terrorisme, fordi landet har vært vertskap for fredsforhandlingene mellom Columbia og geriljaorganisasjonene FARC og ELN. Her har Norge vært tilrettelegger uten å lide tilsvarende skjebne. Dette gjør den norske regjering dobbelt ansvarlig for å ta dette opp med USA. Problemet for Cuba er at USA dominerer verdens finanssystem, og alle banker som har noe med USA å gjøre, tvinges til å velge Cuba ut.

Cubaforeningen i Norge støtter det cubanske folket og ber den norske regjering bruke sin diplomatiske innflytelse som en viktig USA alliert, til å legge press på en endelig avslutning for deres kriminelle blokade mot Cuba, som både bryter med all internasjonale lover og samtidig blir fordømt av alle land i verden (unntatt Israel)! Vi oppfordrer også sivil samfunnet i Norge til å stå opp for Cuba.

Vi oppfordrer alle til medlemskap i Cubaforeningen.

Cihan Karakoc, leder av Cubaforeningen i Norge

Appeller:

Erik Edelman, Cubaforeningen i Norge:

Cubaforeningen i Norge holder denne markeringen fordi Generalforsamlingen i FN for 32.gang skal stemme over lovligheten av den amerikanske blokaden av Cuba. 4 november i fjor stemte 187 land inkludert Norge for en uttalelse om at blokaden må oppheves. Bare USA og Israel stemte mot.

Blokaden som ble innført på tidlig 60tall har som uttalt mål å velte styret som ble etablert etter revolusjonen der den brutale diktatoren Batista ble styrtet. Den daværende amerikanske viseutenriksministeren Lester Mallory uttalte følgende:

«Alle mulige midler bør brukes for umiddelbart å svekke det økonomiske livet på Cuba… med sikte på å fremprovosere sult, desperasjon og tilslutt styrte regjeringen.

62 år etter kan vi fastslå at dette ikke har lykkes. Likevel har blokaden medført store lidelser for det Cubanske folket. Ikke bare hindrer den handel med USA, men USA legger også alle mulige hindringer i veien for andre stater som ønsker å handle med Cuba. De har til og med truet med sanksjoner mot fattige land som tar i mot cubansk uhjelp.

Resultatet er stor mangel på basisvarer som mat, drivstoff og medisiner.

På toppen av dette har USA også ført Cuba opp på listen over stater som støtter terror. Årsaken til det er at landet sammen med Norge la til rette for fredsforhandlinger mellom myndighetene i Colombia og Eln-geriljan. Dette har forverret situasjonen på Cuba ytterligere.

Høsten 2023 vurderte et tribunal bestående av internasjonalt anerkjente juridiske eksperter lovligheten av blokaden.

Brusseltribunalet leverte en godt dokumentert rapport som konkluderte med følgende:

«Blokaden har direkte og indirekte ført til tap av et utall liv. Beslutningen til USA om å fortsette blokaden så lenge den Cubanske befolkningen nekter å bøye seg for USA, vil påføre det cubanske folk i hvert fall delvis ødeleggelse. Slike handlinger innebærer kriminalitet og folkemord.»

Dette er sterke ord som bør vekke det internasjonale samfunnet. Norge har som nevnt alltid stemt for opphevelse av blokaden og vil ganske sikkert gjøre det i morgen også. Når vi likevel står utenfor Utenriksdepartementet er for å kreve at våre myndigheter tar opp dette med USA mellom de årlige avstemningene. Her har vi lenge vært alt for passive.

Paulius Eidukas, Norges Kommunistiske Parti (NKP):

Kjære kamerater og venner,
Vi er samlet her i dag, ikke bare for å lage støy, men for å uttrykke vår støtte til Cuba, en
nasjon som har stått imot en av den mest urettferdige, langvarige og umenneskelige
politikken i moderne historie – USAs økonomiske, kommersielle og finansielle blokade.
Denne blokaden forsøker å bygge en mur rundt Cuba og stenge landet ute fra internasjonal
handel, ressurser og muligheter som så mange andre land tar for gitt. Det er en blokade som
strider mot menneskerettighetene og verdighet, en politikk som straffer det cubanske folket
for å ha våget å velge sin egen vei, sin egen visjon om et rettferdig samfunn.

FNs spesialrapportør om den negative virkningen av de ensidige tvangstiltakene konstaterer
at USAs politikk er et klart brudd på folkeretten og skadelig for de berørte folkenes velferd. I
november 2023 erklærte Den internasjonale tribunalen mot blokaden av Cuba, som ble
avholdt i Brussel, at blokaden er et kriminelt brudd på menneskerettighetene og kan utgjøre
en folkemordforbrytelse ifølge Folkemordskonvensjonen fra 1948.

I morgen, når FNs generalforsamling begynner å diskutere og stemme over den årlige
resolusjonen om nødvendigheten av å avslutte blokaden mot Cuba, forbereder USA og
Israel seg på å stemme imot, og de er de eneste to landene som vil gjøre det. Det er kanskje
ikke så rart, siden de samme to landene er de som står bak det verste folkemordet i dette
århundret – folkemordet på det palestinske folket. Det er heller ingen tilfeldighet at folket på
Cuba og folket i Palestina står fast sammen, på samme linje og i solidaritet, og forsvarer
hverandre og støtter hverandre mot en felles aggressor. Disse to landene er tross alt et
lysende eksempel på nasjonal motstand mot imperialismen og på forsvar av menneskeheten
under umenneskelige forhold.

Ingen andre steder i verden enn på Cuba kan vi se de største fremskrittene i kampen for
menneskerettigheter og menneskeverd. Når katastrofer inntreffer rundt om i verden, enten
det er jordskjelv eller sykdom, er Cuba blant de første som sender brigader til selv de mest
fjerne og utilgjengelige deler av verden. Det var for eksempel de cubanske legebrigadene
som hjalp det overbelastede italienske helsevesenet med å bekjempe COVID-19 da landet
ble rammet i 2020. Da disse brigadene senere dro tilbake til Cuba, ble de akkompagnert av
applaus og takknemlige tårer fra italienerne. Når krig og underutvikling rammer de mest
utsatte regionene i verden, er det Cuba som gir tilgang til universiteter og stipend. Den
latinamerikanske legeskolen i Havanna gir gratis utdanning til titusenvis av internasjonale
studenter, deriblant 250 studenter fra de okkuperte områdene i Palestina.

Også på hjemmebane gjør Cuba store mirakler. Den vitenskapelige forskningen og
produksjonen av vaksiner og medisiner mot sykdommer som COVID-19, kreft, diabetes osv.,
er anerkjent verden over. Landets sosiale velferdssystem, som forsvarer rettighetene til
ikke-hvite, kvinner og LHBTQ-personer, når rettighetene til disse gruppene for tiden trues
over hele verden, er et eksempel for andre å følge. Mens det imperialistiske Vesten finner på
stadig mer latterlige argumenter for hvorfor det ikke er deres ansvar å bekjempe
klimaendringene, utvikler Cuba nasjonale programmer som er rettet mot både å forebygge
og redusere effektene av klimaendringene. Slike resultater ville gjort hvilket som helst land
stolt, men Cuba er eksepsjonelt, fordi det gjør det under de mest fiendtlige økonomiske
forhold.
Det er viktig at vi ikke bare snakker ut mot blokaden av Cuba, men at vi også iverksetter
konkrete tiltak mot blokaden. Cuba er sårbart, det angripes på alle fronter av USA og andre
fiendtlige imperialistiske land, det er sårbart for ekstremvær, og det er forhindret fra å få
tilgang til de mest grunnleggende ressursene, som medisiner og drivstoff. Hvis vi står
passivt, hvis vi velger å se bort fra truslene mot Cuba, setter vi menneskehetens beste
allierte i fare. Norske medier, norske politikere, norske representanter internasjonalt, alle
angriper Cuba, i tråd med USAs politikk. Derfor står vi foran Utenriksdepartementet, som en
symbolsk handling, som en oppfordring til endring, både nedenfra og ovenfra.
Menneskeheten står i gjeld til Cuba.

José Martí skrev en gang at «Handlingens menn, fremfor alt de som lar seg veilede av
kjærlighet, lever evig.» For oss i Norge, i våre bevegelser og organisasjoner, er det viktig å
forstå at vår solidaritet og kjærlighet til Cuba er solidaritet og kjærlighet til selve
menneskeheten. Vi må arbeide for å få den til å vokse, for å styrke den, slik at den aldri
svikter, og at den lever evig.

På vegne av Sentralkomitéen i Norges Kommunistiske Parti fordømmer vi USAs kriminelle
blokade av Cuba og oppfordrer norske myndigheter til å gjøre det samme. På samme måte
oppfordrer vi dem til å anerkjenne Cubas enestående innsats og revolusjonære ånd til
forsvar for menneskerettighetene og til fordel for menneskeheten.
¡Viva el Partido Comunista de Cuba!
¡Viva el Pueblo Cubano!
¡Viva la Revoliución Cubana!
¡Patria o Muerte, Venceremos!

Marielle Leraand, partiet for Fred og Rettferdighet (FOR)

«Kjære Cubavenner!

Vi er samlet her i anledning at FN stemmer over USAs embargo overfor Cuba. Dette er en årlig begivenhet.

Et årlig vitnesbyrd over FNs manglende evne per i dag til å være et speil for folkeviljen verden over.

Hadde den globale folkeviljen gjort seg gjeldende så hadde USA ikke lenger hatt muligheten til å holde 11 millioner mennesker på Cuba som gisler for den amerikanske elitens interesser.

Selv Norge stemmer årlig for resolusjonen som fordømmer blokaden som folkerettsstridig. Og bare folkemordstatene Israel og USA, samt mikrostater som Mikronesia, stemmer imot.

Et slikt overveldende flertall av verdens land og folk som står bak den cubanske befolkninga og den cubanske statens rettigheter nedfelt i folkeretten, er noe USA også i år kan se bort ifra og fortsette å gjøre som de vil.

Men dette gjelder ikke for all framtid.

For en hel verden har stått og bevitnet at USA har gitt Israel alt Israel trenger for å begå et folkemord som vi må tilbake til Nazi-Tyskland for å finne assosiasjoner til. Norge og Vesten står her last og brast med USA og vil ikke innføre noen som helst sanksjoner eller boikott av Israel.

Mens på den annen side blir Cuba utsatt for sanksjoner som direkte rammer alle aspekter av det Cubanske samfunnet.

Men vinden som er iferd med å snu ute i verden – utenfor Vesten – må vi også sørge for at når våre breddegrader. En hel verden bevitner USAs deltakelse i et folkemord og det framskynder det interne presset i andre land som samhandler med USA om å finne seg andre og bedre samarbeidspartnere.

I Norge må vi jobbe for at dette får sitt utslag i en økt motstand mot det samarbeidet landet vårt har gjennom NATO. Dette som nå har hevet seg opp til å bli en folkemordallianse, hvor det integrerte NATO-samarbeidet er hva som forener Vesten i sitt integrerte militære samarbeid med Israel. Det er slik også lille Norge bidrar med våpen inn i folkemordet. Det er slik Norge vil fortsette å ha militærøvelser med Israel, også etter at folkemordet er over.

Vi i Fred og Rettferdighet har derfor som uttalt politikk at det gjelder å SVEKKE USA mest mulig der man kan.

I Norge får vi nå 12 amerikanske baser. De aller færreste innbyggerne i Norge vet om dette. Og

kampanjen for å hive amerikanerne ut av landet vårt er en essensiell del av hva vi kan gjøre her vi er.

Å kreve at Norge trekker seg ut av folkemordalliansen NATO er et annet krav.

Et tredje krav er å stanse all deltakelse i USAs proxykrig mot Russland på ukrainsk jord.

Et framrykk for USA noe sted på kloden, fører bare til mer hybris, mer faenskap, mer imperialisme andre steder.

Derfor er målsettingen om å SVEKKE USA høyst viktig og noe vi i Fred og Rettferdighet vil fremme i konkrete krav og prioritere i vårt politiske arbeid.

Dette er også veien til å frigjøre Cuba fra USAnsk innblanding.

Samtidig er det motsatt vei viktig å støtte Cubas fortsatte kamp, for Cuba som land og folk har vist oss at det går an å stå opp mot USA og også lykkes med det.

Hele verden ser nemlig et folk som – med svært begrensede ressurser – har klart å oppnå resultater på helse- og utdanningsfronten som overgår USAs egne. Samtidig har Cuba også stått skulder ved skulder med andre land og folk og bidratt konsistent til å motarbeide USA-imperialismens interesser i resten av Latin-Amerika, og Afrika.

Mens USA støttet opprørsgrupper som kjempet sammen med det sørafrikanske apartheidregimets soldater i Angola på 1980-tallet, deltok kubanske soldater i kamp sammen med Angolas regjeringshær og ANC. Og, ikke minst, Cuba har vært en konsistent støttespiller for det palestinske folkets kamp, både før, og nå under folkemordet.

Og det er nettopp dette som gjør at USA holder så innbitt på strategien om å styrte Cubas regjering, fordi den største trusselen Cuba utgjør er i form av eksemplets makt.

For oss i partiet Fred og rettferdighet er støtte til Cubas kamp mot USAs blokade derfor noe mye mer enn bare støtte til at øyas 11 millioner innbyggere skal få et bedre liv. Det handler om kampen mot en imperial verdensorden, en forestilling om at Vesten, anført av USA, og organisert gjennom NATO, har rett til å dominere verden, herse med land og folk, avsette regjeringer vi ikke liker, slik det ble gjort i Ukraina i 2014, og, i siste instans, utrydde folkeslag som ikke «passer inn», slik Israel nå er i ferd med å gjennomføre på Gazastripen og i resten av Palestina, nå også utvidet til Libanon.

Cubas kamp representerer derfor hele verdens kamp for Fred og rettferdighet.

Og hva kan vi dermed gjøre konkret i Norge?

Som Cuba har vist oss ved eksempelets makt, slik kan Norge også gå i front for endring. Vi kan –som land og som folk – ramme USA på de områdene som i dag er avgjørende for USAs hegemoniske makt. Og her er NATO-alliansen helt sentral…

Hva hvis et land i Europa melder en ny kurs, ut av folkemordalliansen NATO og for en selvstendig vei? Hva hvis andre land følger etter og Europa skulle finne på å gå sin egen vei, ut av den amerikanske maktelitens klør? Vende seg bort fra den imperiale verdensorden og peke på veien til samarbeid og fred mellom land og folk?

Ja, tenk…

Tenk hvis Norge hadde vært så modig som Cuba har vært, og dermed vise at mot er til for å deles. Mot er best å utøve i fellesskap med andre.

Og for å skape en ny verdensorden bygd på FNs grunnprinsipper så må verdens land samle seg og stå opp mot den imperiale verdensorden som USA og Vesten representerer, og derigjennom

skape grunnlaget for global fred og rettferdighet.»