Spartakus.no 25.12.2024 Mer enn 500.000 mennesker oversvømte Havanas Malecon-promenade fredag 20. desember. I en enorm og imponerende kampmarsj protesterte de mot blokaden, som USAs regjering har ført i mer enn seksti år, og mot at Cuba fortsatt står på den ensidige, vilkårlige og falske listen over stater som sponser terrorisme.
Før marsjen startet ved USAs ambassade, holdt president Miguel Díaz-Canel Bermúdez en livlig tale fra en plattform foran skulpturen av José Martí, Cubas nasjonalhelt. Han sa at marsjen var et eksempel på hvordan det cubanske folket kjemper for sin suverenitet og sine prinsipper, til tross for hindringene som blokaden legger på det sosiale og økonomiske livet i landet.
Han uttalte at den nåværende amerikanske administrasjonen ikke har gjort noe for å bevege seg bort fra linjen med forsterket blokade og økonomisk kvelning av Cuba, en arv fra den republikanske administrasjonen som kommer tilbake til Det ovale kontor i januar. «Med anvendelsen av de 243 tilleggstiltakene og opprettholdelsen av Cuba på listen over land som støtter terrorisme, har Biden disiplinert og grusomt fulgt den politikken som Trump godkjente i løpet av sin periode», la han til.
Republikkens president understreket at det har kommet en rekke uttalelser fra personer i USA, og andre deler av verden, som krever at Biden bruker sin makt til i det minste å fjerne Cuba fra terrorlisten.
«Å peke på Cuba som en stat som angivelig sponser terrorisme, er i det minste falskt og umoralsk, uansett hvor beskyldningen kommer fra, men det er dobbelt så galt når beskyldningen kommer fra amerikansk territorium, der paramilitære grupper som organiserer, fremmer og finansierer terroraksjoner mot sosiale og økonomiske strukturer på Cuba, for tiden trener», hevdet presidenten.
Díaz-Canel mente at «Cubas fortsatte tilstedeværelse på denne listen, og intensiveringen av blokadepolitikken, er hensynsløse handlinger mot det cubanske folket som må opphøre nå».
«USAs forsøk på å undergrave dette folkets verdighet har blitt ødelagt i dag med denne demonstrasjonen og kampmarsjen, som viser hvor høyt vårt lands ære fortsatt står!», uttalte den cubanske presidenten.
Díaz-Canel bekreftet videre at «vi ikke bekjenner oss til den minste følelse av hat eller fiendskap mot det amerikanske folk».
«Vi marsjerer nå for å fortelle USAs regjering: La det cubanske folket leve i fred!» Med denne oppfordringen begynte den drøyt en kilometer lange marsjen langs Malecón, til den nådde Avenida de los Presidentes, G-gaten i Vedado.
Raúl Castro Ruz, førstesekretær for sentralkomiteen i Cubas kommunistiske parti og Díaz-Canel, ledet an i marsjen. Underveis hørtes en rekke slagord som fordømte Washingtons fiendtlige politikk, krevde at blokaden skulle opphøre, at Cuba skulle fjernes fra den illegitime «listen» over land som sponser terrorisme, og som støttet revolusjonen som om få dager fyller 66 år.
Marsjen, som varte i rundt en time og 45 minutter, var en marsj for liv, ære og verdighet. Det var en marsj for fremtiden til hele det kubanske folket, som fortsetter å spre glede, tillit og optimisme, selv midt i motgang. Med denne marsjen viste det cubanske folket den største styrken som vi fortsatt kan regne med: Nasjonens samhold.
Her kan du lese hele talen til president Miguel Díaz-Canel (på engelsk).
Se også videointervjuet: Søkelys på Cuba (Lars Birkelund deler inntrykk etter besøket på Cuba i november).
Artikkelen er hentet fra Spartakus.no
Flere bilder fra marsjen
Cubaforeningen i Norge 