Cubaforeningen i Norge

Venezuela er et suverent og uavhengig land med verdens største oljereserver. Helt siden Hugo Chavez nasjonaliserte oljeindustrien for nærmere 25 år siden, har USA villet ha tilbake kontrollen over disse unike ressursene.  Alle midler i CIAs verktøykasse har vært i bruk, og landets ekstremt konservative overklasse har villig vekk latt seg bruke som spydspiss for USAs ønske om regjeringsskifte, både innenfra og fra diasporaen i Spania.

Presidentvalget 2024

Ved presidentvalget 28.7.2024 var USAs kandidat en av kuppdeltakerne fra 2002, Maria Corina Machado. Da hun ble avvist av Høyestrett på grunn av sitt rulleblad som åpenlyst verktøy for USA, satte USA inn en annen. Ikke før var valglokalene lukket, kunngjorde imperiet at de ikke godkjente valgresultatet der sittende president Nicolas Maduro, (som forventet), var vinneren. De USA-riggede valgdagsmålingene hadde nemlig i lengre tid fastslått at det var USAs kandidat som var den sikre vinner. I virkeligheten visste de meget godt, at slik kom det ikke til å gå. Valgsystemet i Venezuela er elektronisk og et av verdens beste, men her var det noen som hadde tuklet med el-forsyningen. Det endelige resultatet lot vente på seg. Forberedelser var gjort og signalet gitt til voldelig opprør i gatene: stenging av veier, brennende bildekk og rasering av offentlige bygninger, nøyaktig det samme som ble iscenesatt i 2017. Myndighetene fikk etter tre dager kontroll over det som i vestlig presse fikk navnet «fredelige demonstranter». Men USAs allierte hadde oppfattet budskapet: Ennå mens valgresultatet var under behandling i landets Høyesterett, henvendte den norske utenriksministeren seg til Venezuela og krevde at valgresultatet ble verifisert av en uavhengig instans. Som om ikke Venezuela er et selvstendig land, medlem av FN, med rett til ikke-innblanding, på linje med Norge.

Norges rolle

Knapt en uke etter det som ble oppfattet som en utidig og uforskammet innblanding i Venezuelas indre affærer, anerkjente det samme norske utenriksdepartement offisielt utnevnelsen av Muhammad Yunus til ny statsminister i Bangladesh. Han hadde riktignok fått seg tildelt Nobels fredspris, men ikke deltatt som kandidat i valg, og hadde vært bosatt i utlandet i mer enn ti år. Hva er forskjellen mellom Bangladesh og Venezuela? At USA har klart å tvinge igjennom sin vilje i det ene landet, ikke i det andre.

Mot slutten av 2024 lå en nasjonalist og fredsforkjemper an til å bli Romanias nye president. Valget ble erklært ulovlig. Ikke på grunn av valgfusk, men fordi hans meninger ikke passet EU/NATO-eliten.

Medisinen USA har utviklet for regjeringsskifte i suverene nasjonalstater som ikke bøyer seg, er det mange som har fått smake. Fra og med ødeleggelsene av Jugoslavia er også Norge med på laget. Det kan nok være trygt. For hva vil skje hvis et NATO/EØS-skeptisk parti får flertall ved et norsk valg?

Noen har stått han av

Cuba i over 60 år, Nicaragua siden 2006, og Venezuela siden 2002. USAs metode går ut på å spre politisk og sosialt kaos og få nasjonale økonomier til å kollapse. Hemmelige etterretningsoperasjoner og finansiering, utrusting og trening av interne opprørsgrupper. Utstrakt bruk av propaganda, i samspill med store, vestlige mediekanaler, er en forutsetning, slik vi nå ser i størstedelen av norske media, f.eks. i forhold til Georgia.

Den 10. januar 2019 ble Nicolas Maduro innsatt for en ny seksårsperiode som ny president i Venezuela. 13 dager etter, den 23. januar, slo USA til, og lot sin stråmann innsette som såkalt president i landet. Kuppet var nøye forberedt med EU og Venezuelas naboland med høyreekstreme, for ikke å si rent fascistiske regjeringer, som den gang var Brasil, Columbia og Equador. Disse anerkjente den «nye» presidenten i løpet av timer.

USA trodde det hele skulle gå glatt; Det trodde også NRKs korrespondent Anders Magnus, samt kollegene i nesten alle andre norske media, anført av Benedicte Bull. De hadde jo selv, i årevis, rapportert om diktatoren Maduro, hatet av folket, vanstyre, udugelighet, ulovlig valg.

Nå var USAs plan militær intervensjon. Saken ble behandlet i FNs sikkerhetsråd lørdag 26. januar. Her fikk USA motgang: Flertallet tok klart avstand fra oppvigleri og innblanding i andre suverene staters anliggender.

Men USA gir seg aldri: sanksjoner er ingen spøk. Landet som av FAO for første gang ble erklært fritt for sult i 2014, opplevde i løpet av årene frem til 2019 20% nedgang i tilgjengelige matforsyninger pga sanksjonene. Flere voldelige kuppforsøk har mislyktes under USAs «president» Juan Guaidó.

Denne gangen heter USAs mann Edmundo Gonzales Urrutia. USA og flere europeiske land har allerede signalisert at de kommer til å anerkjenne ham som Venezuelas president 10. januar i år.  Begrunnelsen er USAs uverifiserte påstand om valgfusk under presidentvalget 28. juli i fjor. Det kan altså være et grunnlovsstridig regjeringsskifte som står for døren i Venezuela, der også.

Ane Hoel, styremedlem i Cubaforeningen i Norge

Kilder: Dagsavisen og Klassekampen januar og februar 2019, J. Christensen: «Noen tilbakeblikk og noen lærdommer fra 2024» TrønderRød 3.1.25, og T. Alnes: «Vil USA støtte en proxy-krig mot Kina i Xinjiang?» Spartakus: 2.1.25