Cubaforeningen i Norge

Erklæring fra den cubanske utenriksminister Bruno R. Parilla

14. januar 2025 kunngjorde USAs regjering følgende beslutninger:

1. Cuba fjernes fra utenriksdepartementets liste over land som angivelig støtter terrorisme.

2. Slår fast presidentens rett til å hindre USAs domstoler i å behandle saker med grunnlag i kapittel III i Helms-Burton loven: og

3. Fjerne listen over cubanske foretak og institusjoner som USAs borgere og institusjoner ikke har lov til å gjøre finansielle relasjoner med, og som har hatt innvirkning på tredje land.

På tross av begrensningene, er dette en beslutning som peker i riktig retning, i tråd med vedvarende krav fra regjeringen og folket i Cuba, så vel som en bred, empatisk og vedvarende oppfordring fra en rekke regjeringer, spesielt i Latin-Amerika og Cariben. Også fra cubanere bosatt i utlandet; politiske, religiøse og sosiale organisasjoner så vel som fra politikere i USA og andre land. Den cubanske regjering takker dem alle for deres bidrag og deres lydhørhet.

Denne beslutningen gjør en slutt på spesifikke tvangstiltak, som sammen med mange andre er ødeleggende for cubansk økonomi og som har stor innvirkning på befolkningen. Dette er, og har lenge vært, et evig tilbakevennende stridsspørsmål under alle offentlige samtaler mellom Cuba og regjeringen i USA.

Det er viktig å påpeke at den økonomiske blokaden, sammen med store deler av de hundretalls begrensende tiltak iverksatt siden 2017 for å forsterke den, fortsatt gjelder, med full ekstraterritorial virkning. Dette er brudd på internasjonal lov og på menneskerettighetene til alle cubanere.

Følgende er noen eksempler. De ulovlige og aggressive hindringene for oljeforsyningene som Cuba har full rett til å importere, fortsetter. Den vedvarende grusomme og meningsløse forfølgelsen av lovlige internasjonale medisinske avtaler som Cuba har undertegnet med andre land opprettholdes, og dermed fratas millioner av mennesker behandlingsmuligheter. Potensialet til Cubas offentlige helsetjeneste begrenses. Cubas internasjonale finansielle transaksjoner, eller ethvert annet land som har transaksjoner med Cuba, fortsetter å være utsatt for forbud og represalier. Handelsskip som anløper Cubanske havner, er fortsatt under trusler om boikott fra USA.

USAs statsborgere, bedrifter eller underleverandører av USA-baserte selskaper får ikke handle med Cuba eller cubanske virksomheter, med få og begrensede unntak. Enhver, fra hvilket som helst land som ønsker å handle med Cuba eller investere i dette landet, blir trakassert, terrorisert og truet som en del av USAs offisielle politikk. Cuba forsetter å være forbudt område for USAs borgere, forbudt av deres egen regjering.

Den økonomiske krigen fortsetter og er den viktigste hindringen for utvikling og utbedring av cubansk økonomi, med stor menneskelig kostnad for landets befolkning. Dette bidrar til fortsatt emigrasjon.

Beslutningen som i dag er tatt av USA, retter i meget liten grad opp deler av den grusomme og urettferdige politikken. Det er en forbedring som iverksettes nå ved regjeringsskiftet, men som skulle vært gjennomført for flere år siden. Det er et selvfølgelig rettstiltak som ikke burde kreve noe i retur eller påskudd hvis det virkelig var en intensjon om å handle anstendig. Sannheten er at det ikke er noe hold i påstanden om at vårt land støtter terrorisme, men at Cuba tvert imot har vist en eksemplarisk bekjempelse av terrorisme. Erkjennelsen av dette, som til og med er gjort av flere av USAs statlige organisasjoner, skulle ha vært tilstrekkelig til å fjerne Cuba fra den tilfeldige listen over stater som såkalt støtter terrorisme.

Det er velkjent at USAs regjering vil kunne reversere beslutningene som de har gjort i dag. Dette har de også gjort tidligere, som et uttrykk for mangelen på legitimitet, etikk, konsistens og fornuft i deres oppførsel overfor Cuba.

For å gjøre dette pleier ikke USAs politikere bruke lang tid for å finne en akseptabel begrunnelse, så lenge visjonen fra 1960 til vise-utenriksminister Lester Mallory fortsatt gjelder; å tvinge cubanerne i kne ved hjelp av økonomiske straffetiltak, elendighet, sult og fortvilelse. De vil ikke bruke lang tid til å finne begrunnelse, så lenge regjeringen fortsatt nekter å erkjenne Cubas rett til å styre seg selv, og så lenge de fortsatt er villige til å betale den politiske prisen som innebærer internasjonal isolasjon som følger av deres folkemorderiske, ulovlige og kvelende politikk overfor Cuba.

Cuba vil fortsatt avdekke og fordømme den økonomiske krigføringspolitikken, innblandingen utenfra, desinformasjonen og svertetiltakene som hvert år finansieres med millioner av dollar av USAs føderale budsjett.

Men Cuba vil også fortsatt være villige til å utvikle et respektfullt forhold til USA, basert på dialog og ikke-innblanding i den interne politikken i begge land, til tross for ulikheter.

Havanna 14. januar 2025.

Oversatt fra engelsk av Mons Lie