Cubaforeningen i Norge

Kjære venner

Med denne tilstelningen feirer Cubaforeningen i Norge, enda en gang Den Cubanske Revolusjon 1. januar 1959. Denne fantastiske dagen da opprørshæren, ledet av vår ubeseirede Comandante in Jefe Fidel Castro Ruz, gjorde slutt på Fulgencio Batistas tyranni og åpnet veien for en ny tid med selvstendighet og uavhengighet for vårt kjære fedreland.

Det Revolusjonen har utført på disse mer enn 60 årene, er intet mindre enn et storverk. Ingen kan stille spørsmål ved det som er oppnådd på de forskjelligste områder. Cubas sosiale bragder, anerkjent over hele verden, og har forsvart cubanske liv med det urokkelige løfte å ikke ekskludere eller skyve noen ut av fellesskapet.

Det revolusjonære prosjektet måtte skapes i møte med de hindringer som den ene USA-regjeringen etter den andre la i veien helt fra første dag, for å isolere Cuba internasjonalt og forhindre at landet gjorde fremskritt: økonomisk, militær og politisk utpressing.

Den nordamerikanske imperialismen slo seg aldri til ro med ideen om at Cuba er et fritt land med en sosialistisk revolusjon etter sin egen nese. USA kunne heller aldri akseptere at Cuba forandret seg til et fyrtårn for verdens undertrykte. Derfor har de prøvd absolutt alt for å knekke landet. Statsterrorisme, bandittvirksomhet, sabotasje, militær invasjon, de har påført oss pest og sykdommer som har testet det cubanske folkets evne til motstand og til å seire.

Vår president har uttalt at året 2024 vil skrives inn som et av de vanskeligste for Cuba. Vårt land har vært nødt til å finne en vei i et internasjonalt scenario under omveltning, kjennetegnet av kriger med økonomiske konsekvenser som ikke var oss fremmed, midt i urettferdigheten som dominerer internasjonale økonomiske handelsforbindelser. Dette har forandret verden til et marked med få muligheter for et land som vårt. De forverrede konsekvensene av USAs kriminelle blokade, og USAs plassering av Cuba på sin liste over land som støtter terror, er betegnende nok. Årets siste måneder var spesielt vanskelige. I løpet av få uker sto landet overfor to voldsomme orkaner, to intense jordskjelv, og en nødssituasjon når det gjaldt energi.

Men motgangen har ikke gjort oss motløse, eller maktesløse, og vi har også registrert fremgang og viktige fremskritt. Det er de økonomiske problemene som har hatt prioritet, og det er blitt tatt skritt til å styrke økonomien, noe som viser positive signaler. Det ble gjort fremskritt når det gjelder å gjenopprette skadene etter naturkatastrofene som traff oss, og vi har forbedret det nasjonale energisystemet som en del av en prosess med utvikling av fornybar energi. Det internasjonale samfunnets fordømmelse av blokaden var knusende i FNs

Generalforsamling, og vår lille øy ble sluppet inn som assosiert medlem av BRICS, den nye instansen for samklang og samarbeid.

Et nytt år ligger foran oss, brolagt med utfordringer. Vi er klar over hva en ny regjering i USA kan bety. Resultatet av valget og mulighetene for en økning i aggressiviteten overfor Cuba, er blant forutsette scenarioer. Vi forbereder oss derfor til å møte det som måtte komme i likevekt og uten frykt, klare og forberedt.

Vi er klare til å samtale med USA og utvikle relasjoner i respekt og på likefot. Men dersom vi står overfor bevis på et hvilket som helst forsøk på å blande seg inn i våre indre anliggender, har vårt lands ledelse gjort det helt klart: «Hvis USA insisterer på sitt forsett om å knuse vår suverenitet, vår uavhengighet, vår sosialisme, vil de kun møte opprør og uforsonlighet».

Det er knapt seks dager siden regjeringen til den avtroppende Joe Biden annonserte, blant annet, beslutningen om å stryke Cuba fra USAs liste over land som etter deres mening støtte terrorisme. Til tross for at beslutningen er begrenset og kommer sent, korrigerer den, skjønt på et meget begrenset område, sider ved en grusom og ulovlig politikk. Dette er noe som skulle ha skjedd for mange år siden i erkjennelse av sannheten, som er Cubas eksemplariske holdning til terrorisme.

Dette dreier seg om en korrekt beslutning i tråd med det vedvarende og solide kravet fra Cubas folk og regjering, fra mange andre regjeringer, fra cubanere som bor i andre land, politiske, religiøse og sosiale organisasjoner, solidaritetsorganisasjoner, og venner, dere her blant dem. Vi takker dere alle for verdifulle bidrag.

Beslutningen om å stryke oss fra den løgnaktige og fordømmende listen, hvor vi aldri har hørt hjemme, gjør slutt på enkelte tvangstiltak som har forårsaket stor skade på økonomien, med alvorlige følger for befolkningen.

Man må imidlertid ikke glemme at blokaden fortsetter, sammen med de fleste av de tvangstiltakene som ble satt i verk i 2017 for å forsterke den, med full effekt for tredjeland, i strid med internasjonal lov og cubanernes menneskerettigheter. Dette er det fundamentale hinderet for utviklingen av den cubanske økonomien, og til stor kostnad for folket.

Av denne grunn fortsetter Cuba kampen mot blokaden. Det eneste korrekte er å heve den. Dere som er her, Cubas venner, er en umistelig del av denne kampen. Derfor ber vi dere om å følge oss til denne politikken er definitivt over.

Siden det nærmer seg 172 år siden José Martís fødsel, vil vi også hedre ham, selvstendighetskampens far av internasjonale dimensjoner, som skrev: «Den som i dag står opp for Cuba, står opp for all framtid». Vi fortsetter altså kampen.

For tilslutt å sitere El Comandante in Jefe Fidel Castro: «Vi fortsetter å kjempeimot konsekvensene av blokaden, til den en dag blir nedkjempet av cubanernes verdighet, folkenes solidaritet og nesten en samlet opposisjon av verdens regjeringer, også av en voksende avsky blant nordamerikanerne».

Kjære venner:

Cuba har enorme utfordringer å bekjempe og overvinne. Vi fortsetter med den dristighet, verdighet og kreativitet som karakteriserer oss som folk, denne styrken, denne makten, disse reservene av talent og intelligentsia, utviklet som svar på den isolasjonen USA planlegger å kvele oss i. Med den grunnleggende og dyrebare enigheten om det mål å bevare vår uavhengighet og fedrelandets selvstendighet, skal vi gå seirende ut av denne kampen.

Friheten, erobret for 66 år siden, er det dyreste arvestykke vi cubanere har etter våre helter og martyrer fra den historiske generasjonen.

Som den cubanske dikteren Fayad Jamis skriver i et dikt fra Revolusjonens første år, like aktuelt i dag: «For denne friheten/ vakker som livet selv/ må man gi alt/ om nødvendig/ like til skyggen/ og det vil aldri være tilstrekkelig».

Viva la Revolucion cubana!

Hasta la Victoria Siempre!

Muchas Gracias.

Overs. av Ane Hoel