I de redaktørstyrte avisene i Norge kan man nå for en gangs skyld lese sporadiske innlegg om den uhyggelige situasjonen på Cuba. USA har lyktes med sitt kveletak som er å ligne med folkemord i sin intensjon og gjennom sine følger. Men det er ikke mot dette venstresidas skarpe penner retter sin fordømmelse.
«Cubakjenneren» Vegar Bye siteres stadig i Venstresidas dagsavis med f.eks. dette (18.2.2026): «Regimet er totalt uten legitimitet. Sivilsamfunnet har forsøkt i flere år å få til samtaler. Det tragiske er at det må gå så langt at hele landets overlevelse er i spill». Bye etterlyser deretter at «de politiske fangene må slippes fri», det vil si at agenter som ved et par anledninger har gått løs på Cubas infrastruktur, nå må få fortsette sitt arbeid. Bye har flere gode råd å gi cubaneren. Dialog! Hvis bare dette kommer på plass, «vil også presset fra USA kunne avta». Imponerende, Bye!
Når det gjelder å bidra til å knuse de som allerede ligger nede, får Bye i KK 20.2. følge av en annen av venstreavisens guruer: Arild Rønsen var for 20 år siden «skuffa» over sitt møte med prisene på rom under sitt møte med landet. Ja, det er sanderlig noe vi bør minnes og fremheve i en stund som denne. Imponerende Rønsen!
Det er en skam og en skandale at Vesten, som i over 30 år har fordømt USAs grusomme blokade av landet i FN, ikke har gått inn for å bryte denne blokaden. Den hegemoniske pressen nevner av prinsipp aldri hverken blokaden eller følgene av denne. Vi har latt den pågå i 67 år, helt siden en liten flokk skjeggete menn sammen med landets undertrykte befolkning greide å befri øya for USAs kolonivirksomhet i 1959. Den cubanske revolusjonens store synd er at den har en visjon om at helse er en menneskerett som skal være lik for alle. Til tross for USAs blokade i alle disse årene, har Cuba klart å realisere dette, både i eget -, og i andre fattige land rundt om i hele det globale Sør, særlig i Afrika og Latin-Amerika. Det er dette som kalles sosialisme.
Det er ideen om likhet som nå skal knuses, gjennom å sulte befolkningen på Cuba til døde. Kanskje planlegges også et nytt Gaza, palestinerne var det første folket Cuba satte ut for å hjelpe. Frem til i dag har tusenvis av unge palestinere fått sin utdanning på Øya.
USAs blokade av øya retter seg også mot land som handler med/hjelper Cuba. Dette har gjort at Cuba i dag er avhengig av de andre landene USA har på sin sanksjonsliste: Kina, Russland osv. Olje har landet fått fra Venezuela før USAs angrep. USA har nå stoppet Mexicos forsøk på å komme Cuba til hjelp, men det globale sør har ikke glemt Cuba.
Oljelandet Norge bør i anstendighetens navn følge opp vår kritikk i FN av USAs blokade og sende sårt tiltrengte olje samt annet av vår overflod, til det sultherjede landet som i dag fremdeles har over 20 tusen helsearbeidere i fattige land over hele kloden. Cuba er et eksempel, verd vår støtte. I dag mer enn noen sinne!
Ane Hoel, styremedlem i Cubaforeningen i Norge og redaktør for Cuba Nytt
Cubaforeningen i Norge 