Cubaforeningen i Norge

USA strammer inn blokaden mot Cuba

I mer enn 60 år nå har USA forsøkt med alle sine midler på å velte den cubanske revolusjonen, resultatet de har oppnådd er ikke noe annet enn en verdensrekord i antall mislykkede forsøk. Nå strammer USA inn blokaden og iverksetter ytterligere nye sanksjoner.

USAs president Donald Trump har helt siden han inntok sin stilling som president reversert og forverret normaliserings forholdet til Cuba, igangsatt av sin forgjenger Barack Obama, og setter i verk nå en enda tøffere kurs mot Cuba i form av ytterligere sanksjoner. Det er ingen hemmelighet at regimeskifte er fremdeles det høyest prioriterte ønske Washington har for Cuba. Det var heller ikke lenge siden Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton, skrev på Twitter at «sosialismens dager på Cuba er talte» og anerkjente landet som «Tyranniets trojka» sammen med Nicaragua og Venezuela. Nå rammer sanksjonene oljehandelen mellom Venezuela og Cuba. Trump tar steget videre som den første presidenten i å aktivere kapitel III i Helms Burton loven (1996).

Helms-Burton er en lov vedtatt i 1996 av kongressen i USA, med hensikt til å styrke de økonomiske sanksjonene for å skape lidelser blant det cubanske folket ved å først og fremst kvele landets økonomi. Ikke bare med det, men loven tvinger også andre land til å tilslutte seg blokaden og få dem til å anvende sanksjoner Cuba, mot deres vilje.

Forholdet mellom USA og Cuba har lenge møtt enorme utfordringer og er i utgangspunktet på grunn av at USA nekter å akseptere at Cuba er en selvstendig nasjon, og at cubanerne har rett til å forsvare muligheten til å forme sin egen fremtid på sine vilkår og med den samfunnsmodellen som de vil. Hovedmålet ble blokaden og ytterligere sanksjoner er å svekke cubanernes vilje og tvinge fram en regimeendring til Washingtons fordel.

Med de nye destruktive innstramningene er signalet tydelig. Ifølge Julie Wetterslev, som tidligere har jobbet i EUs delegasjon til Havanna, er målet å skremme potensielle investorer vekk fra Cuba og med sanksjonene kan Washington gå såpass å langt med å bøtelegge og iverksette rettsaker mot utenlandske selskaper som arbeider eller investerer i cubanske bedrifter.

Blokaden har forårsaket en økonomisk kostnad på Cuba hittil mer enn 933 milliarder US-dollar i løpet av 60 år og ifølge økonomi ministeren Alejandro Gil Fernandez, er kostnaden på blokaden daglig på rundt 12 millioner US-dollar.

Blokaden viser sin negative effekt på alle deler av Cubas sosioøkonomiske liv og er mest tydelig mot landets helsevesen som regnes for å være det beste på hele det amerikanske kontinentet. Blokaden er så hjerteløs at den i tillegg til å være den største begrensningen til landets nasjonale utvikling også setter store hindringer for at Cuba kan kjøpe råvarer og medisiner fra andre land. Mange kreftrammede cubanere inkludert barn får ikke tak i sine livsmedisiner, de står med andre ord i kø for å dø og i mange tilfeller må det amputeres, fordi farmasøytiske selskaper som har dette produktet, ikke kan selge det til noe cubansk selskap eller sykehus.

På fredag (05.04.2019) ble også oljehandelen mellom Venezuela og Cuba sanksjonert av Trump-administrasjonen. Sanksjonene rammer nå opp mot 36 skip og to selskaper som er involvert i transporten av olje fra Venezuela til Cuba, en virksomhet som først og fremst er en handelsavtale mellom begge landene.

Fidel Castro og Hugo Chavez undertegnet 30. oktober 2000 en omfattende samarbeidsavtale mellom Cuba og Venezuela, en stor avtale som innebærer at titusenvis av cubanske fagfolk ble sendt til Venezuela for å tjenestegjøre i sentrale sektorer som utdanning og helsevesenet. Venezuela betaler for disse tjenestene ved å hovedsakelig levere Cuba olje.

En rekke land allerede kritisert Trumps ytterligere aggresjonen mot Cuba og sier at de vil forsvare sine interesser og at de motsetter seg blokaden. Norge og utenriksministeren har en viktig jobb, ikke minst fordi vi først og fremst er USA alliert og denne posisjonen må brukes konstruktiv til å nettopp avstå fra slike handlinger som i tillegg er i strid med internasjonal lov. Og si i fra tydelig at blokaden som en enstemmig FN hvert år stemmer imot må oppheves. Denne politikken USA har ført og fremdeles fører mot Cuba i nå mer enn 60 år kan ikke bare ses og forstås som en blokade med politisk motiv, da dette først og fremst er et folkemord satt i system.

Cihan Karakoc

Leder i Cubaforeningen i Norge

Jihan93@live.no