To dager etter parlamentsvalget i Venezuela, den 8. desember 2020, hadde Klassekampen overskriften: «Rekordlav valgdeltakelse da Maduro vant Valget i Venezuela: Folket faller fra».
Regjeringspartiet Gran Polo Patriótico hadde da vunnet valget med 68% av avlagte stemmer. 31 % av de stemmeberettigede hadde stemt.
Valget i Venezuela kan fremstilles fra mange synsvinkler. Noen fakta kommer man likevel ikke utenom: Valgprosessen var transparent, og valgresultatene forelå allerede dagen etter valget var avviklet. Det ble godkjent av alle som ikke på forhånd hadde reservert seg mot å godta resultatet.
I parlamentsvalget i 2005, som også ble boikottet av store deler av opposisjonen, vant regjeringspartiet MVR (Movimiento V República) valget med 60% av avlagte stemmer. Den gang var det bare 25 % av den stemmeberettigede del av befolkningen som hadde avlagt stemme. Det var ingen internasjonal kritikk. Deltagelsen i 2020 var altså ikke rekordlav, slik KK skriver.
Men viktigere enn dette: Valget i Venezuela 2020 ble avviklet i fredelige former, uten voldelige protester. Og det midt i en Corona-epidemi og etter mangeårige finansielle sanksjoner fra USA som har brakt det rike Venezuela til kanten av det økonomiske stupet. USAs press, inklusive økonomisk belønning, på partier og enkeltpersoner for ikke å stemme ved dette valget, har vært enormt.
Når alt dette tas i betraktning, er det nærmest et under at så mange som 31% a de stemmeberettigede møtte opp for å stemme. At flertallet av disse stemte på Maduros parti var ingen overraskelse.
Maduro står nå foran enorme økonomiske utfordringer. Alle dette rike landets eiendommer, gull og papirer i vestlige land er beslaglagt, eller rett og slett stjålet av USA, England, Sveits osv. FN har ikke kunnet hjelpe Venezuela med dette, selv i en situasjon der innkjøpt mat og medisiner blir holdt tilbake av nabolandene, på ordre fra USA, noe som resulterer i lidelse, sykdom og død. Venezuela er nå i den situasjonen at de må be sine politiske venner om hjelp. Godt at slike fins!!!
Men den verdensorden som skulle garantere for at et land har rett til å disponere over egne ressurser til beste for egen befolkning, er rett og slett brutt sammen under USA og EUs sanksjoner. For USA tjente drapet på over en halv million irakiske barn sin hensikt når det gjaldt å rive det landet i filler og få hånd om oljen (FAO 1995). USAs utenriksminister Madeleine Albright uttalte at det var prisen verd.
Det gjenstår å se hvilken pris USA har sett for seg i Venezuela.
Det er ingen grenser for ondskapen.
Ane Hoel
Vara til styret i Cubaforeningen i Norge
Klassekampen 02.01.2020
Cubaforeningen i Norge 