Ettersom Joe Biden har vunnet presidentvalget i USA, og vil innta presidentkontoret i januar 2021. Stiller mange med interesse for Cuba, spørsmålet om hvordan forholdet mellom USA og Cuba kommer til å forme seg. Selv om Joe Biden, har meget store utfordringer til å ta tak i etter flere år med Trump som president, kan vi likevel ha gode antydninger og forhåpninger om relasjonen videre mellom Cuba og USA.
Forholdet mellom USA og Cuba har lenge møtt enorme utfordringer og høy spenning, og er i utgangspunktet på grunn av at USA nekter å akseptere Cuba som en selvstendig nasjon, at cubanerne har rett til å forsvare muligheten til å forme sin egen fremtid på sine vilkår og med den samfunnsmodellen som de vil. Hovedmålet ble blokaden og stadig ytterligere innstramminger av sanksjonene, er å svekke cubanernes vilje og tvinge fram en regimeendring til Washingtons fordel.
Trump har påført det cubanske folket store lidelser!
I mer enn 60 år har USA forsøkt med alle sine midler på å velte den cubanske revolusjonen, resultatet de har oppnådd er kanskje ikke noe annet enn en verdensrekord i antall mislykkede forsøk. Donald Trump vil uten tvil føres inn i historien som en av de presidentene i USAs historie som har ført en ubeskrivelig brutalitet mot øya i form av aggresjon, sabotering, ytterligere innstramming av blokaden og påført det cubanske folket store lidelser.
Da USAs president Donald Trump inntok sin stilling som president i 2017, var det første han gjorde i politikken mot Cuba, var å reservere og forverre normaliseringsforholdet til Cuba, igangsatt av sin forgjenger Barack Obama. Trump tok steget videre som den første presidenten til å aktivere kapitel III i Helms Burton loven (1996). Loven gir USA rett til å kreve cubanske eiendommer og innføre sanksjoner mot virksomheter som operer på Cuba, med andre forsøker loven å forby all mulig handel og utenlandsk innvestering på Cuba.
Cuba har nylig lagt frem en rapport til FN om blokadens innvirkninger: I perioden fra april 2019 til mars 2020 forårsaket blokaden mot Cuba over 5,6 milliarder dollar i tapte inntekter- og ekstrautgifter. Dette er en brutal økning sammenliknet med skadeomfanget i 2018, hvor blokadens skade på den cubanske økonomien ble estimert til å ligge på $ 1,226 milliarder dollar. Blokaden som nå er på et ubeskrivelig brutalt nivå, har gjort det svært vanskelig for Cuba til å skaffe seg det meste fra nødvendige matvarer til medisinsk utstyr som respiratorer midt under COVID-19 krisen. Samtidig har en rekke utenlandske private aktører og ikke minst hotellkjeder avsluttet sine virksomheter på øya, grunnet ytterligere innstramming av sanksjonene. Ifølge cubanske myndigheter har blokaden en ødeleggende innvirkning på rundt 12 millioner dollar hver eneste dag!
Midt under COVID-19 viruset, strammet USA ytterligere inn sanksjonene mot Cuba, og samtidig truer andre land som ønsker Cubas hjelp, med bøter, sanksjoner og kutt i bistand. Likevel får Cuba fortsatt forespørsler om medisinsk hjelp fra forskjellige deler av verden. Mange av landene er historisk allierte av USA. Det retoriske hatet, fremført av USAs President Donald Trump, Mike Pompeo og OAS sekretær Luis Almagro, ser ikke ut til å ha noen ende. To millioner dollar har blitt bevilget til USAID for å sabotere Cubansk medisinsk samarbeid.
Sanksjonene og restriksjonene som har blitt iverksatt av Trump, har i stor grad forårsaket store økonomiske vanskeligheter for Cuba, som deriblant har rammet turismen og pengeoverføringen til Cuba fra USAs side betydelig. Mest av alt har det gått utover de cubanerne selv på begge sider av havet.
I tillegg til sanksjonspolitikken, ble Cubas ambassade i Washington, utsatt for et terrorangrep den 30. april i år. Gjerningsmannen avfyrte hele 32 skudd med et automatgevær mot ambassadebygget, som blant annet gjorde skade på statuen til Jose Marti, Cubas nasjonalhelt. Siden angrepet fant sted, har den amerikanske regjeringen enda ikke fordømt dette angrepet. Bare to uker etter selve angrepet valgte USAs utenriksminister å sette Cuba på listen over land som ikke samarbeider i kampen mot terrorisme!
Er det håp for endring med Joe Biden som president?
Joe Biden var visepresident under Barack Obamas regjeringstid, da USA for første gang valgte å inngå en mer vennligere forhold til Cuba enn noensinne tidlige, siden revolusjonens seier i 1959. Dette markerte begynnelsen på en ny epoke mellom USA og Cuba, som ble kalt for «normaliseringsforholdet».
I tillegg til å være visepresident under Obamas tid, opererte Biden også som Obamas Latin Amerika utsending og har med det opparbeidet seg flere års solid erfaring med regionen. Han var mannen sto bak mange krise- og støttepakker til en rekke land med store utfordringer i den latin amerikanske regionen, for å styrke de i kampen mot blant annet først og fremst fattigdomsbekjempelse og kriminalitet.
Joe Biden, har ved flere anledninger uttrykt at dersom han skulle vinne presidentvalget vil han foreta seg store endringer i Trumps utenrikspolitikk overfor Latin Amerika, deriblant forholdet til Cuba. Han vil sette tid og krefter på samarbeid og utvikling i fokus, skrote Monroe- doktrinen og gjenreise tilliten til USA, der Trump har sviktet. Biden har videre uttalt at han vil reservere aggresjonen og sanksjonene iverksatt av Trump administrasjonen og føre forholdet med Cuba tilbake til den fasen den en gang var under Obama tiden.
Cubas president Miguel Diaz- Canel, har gratulert det amerikanske folket og Joe Biden med valgseieren og ser fram til et konstruktivt bilateralt samarbeid med gjensidig respekt.
Jill Biden: Kultur er måten vi kan samarbeide på!
Selv om det fremdeles er for tidlig til å mene noe konkret om hvordan forholde mellom USA og Cuba, vil forme seg med ny president i USA. Er det likevel håp når den nye presidenten ønsker å gå tilbake til Obamas tid i forholdet med Cuba. En annen person som kan spille en viktig påvirkende rolle for Joe Biden, er uten tvil hans kone Jill Biden, som har vært på Cuba i forbindelse med et offisielt besøk i 2016.
Under et offisielt besøk på Cuba i 2016 ble Jill Biden så fascinert av cubanernes evne og framgang, spesielt blant kvinner, utdannelse og kultur, at understreket Jill Biden, flere ganger fast på at kulturen er måten Cuba og USA samarbeide på. Og at det er store muligheter for Cuba og USA til å lære av hverandre gjennom utvekslingsprogrammer.
«Kulturen på Cuba er så spennende og så levende at jeg virkelig tror det er måten våre to land kan samarbeide på,» sa Biden, i et intervju til OnCuba.
Cihan Karakoc
Leder i Cubaforeningen i Norge
13.11.2020
Cubaforeningen i Norge 