Cubaforeningen i Norge

Midt i en brødmangel er Cuba et skritt nærmere en vitenskapelig milepæl: masseproduksjon av en koronavirusvaksine utviklet på øya.

HAVANA – Folk venter i kø i fire timer for å kjøpe vaskemiddel i Havana. Kubanske apoteker har sluppet opp for smertestillende medisiner. Det er nasjonal brødmangel. Og likevel sier den kubanske regjeringen at den er på randen av en ekstraordinær vitenskapelig prestasjon: masseproduksjon av en koronavirusvaksine oppfunnet på øya.

En av de fire vaksinene som er utviklet av kubanske forskere, vil gå inn i sluttfasen av testing neste måned. Dette er et viktig skritt mot godkjenning fra myndighetene som, hvis det lykkes, setter øya på veien mot å vaksinere hele befolkningen og begynne eksport til utlandet innen årets slutt.

Hvis vaksinen viser seg å være trygg og effektiv, vil den gi den kubanske regjeringen en betydelig politisk seier — og et bidrag til å redde nasjonen fra økonomisk ødeleggelse. For et land som i flere tiår har vist til sitt sofistikerte helsevesen som bevis på fordelene ved sosialismen, tilbyr vaksinen også en unik PR-mulighet.

Vaksinen på vei til siste fase av forsøk kalles Soberana 2 (Uavhengig), og viser til stoltheten over øyas uavhengighet; til tross for flere tiår med fiendtlighet fra naboen i nord. Cuba fremmer allerede ideen om å friste turister til sine kyster med den uimotståelige cocktailen av sol, sand og et skudd av Soberana 2.

Vicente Vérez, en av forskerne som leder teamet som utviklet vaksinen, har sagt at øya kan tilby vaksinasjoner til alle utlendinger som kommer dit.

«Det er ikke bare medisin og menneskelighet; det er en stor økonomisk gevinst hvis de kan få viruset under kontroll, sier Richard Feinberg, en Cuba-ekspert ved University of California i San Diego. «Det vil ikke bare gi umiddelbar inntekt, men være et løft for omdømmet til den kubanske farmasøytiske bioteknologisektoren, som vil gjøre det mulig for dem å markedsføre andre medisinske produkter.»

Kubanske forskere sier at regjeringen sannsynligvis vil gi bort doser til fattige land, i tråd med sin mangeårige praksis med å styrke internasjonale forbindelser gjennom å donere medisiner og sende leger for å løse folkehelsekriser i utlandet.

«Cuba har alltid donert vaksiner,» sa Gerardo Guillén, en forsker som utviklet to av de fire vaksinene ved det Statlige senteret for genteknologi og bioteknologi. «Vi hjelper andre land.»

Cuba begynte å bruke penger på bioteknologi på 1980-tallet. Det var en del av Fidel Castros kampanje for å gjøre landet selvforsynt stilt overfor en amerikansk embargo som gjorde det vanskelig å skaffe medisiner produsert i utlandet.

Investeringen i folkehelse førte til mange titalls medisinske forskningsinstitusjoner og et overskudd av leger, som Cuba sender til andre land i medisinske oppdrag.

I 2019 bidro “utleie” av leger, sykepleiere og teknikere med 5,4 milliarder dollar; dobbelt så mye som turismen og en viktig faktor i økonomien.

Øyas bioteknologiske sektor er også godt utviklet. Cuba produserer åtte av de 12 vaksinene som gis til øyas barn, og landet eksporterer vaksiner til mer enn 30 land.

«Det er et enormt bioteknologisk system,» sa Gail Reed om øya. Hun er redaktør for MEDICC Review, et fagfellevurdert tidsskrift om kubansk og utviklingslands-medisin. «Prestasjonene er ubestridelige.»

Kubanske forskere har også utviklet nyskapende behandlinger, inkludert en lungekreftvaksine, som testes sammen med det New York-baserte Roswell Park Comprehensive Cancer Center.

«Noen ganger tror folk at fordi det dreier seg om Cuba, at de bare lager disse stoffene i garasjene sine og gir dem bort til folk, men det er ikke sant,» sa Candace Johnson, Roswell Parks president. «De arbeider med nøyaktig samme høye standarder som alle andre land som produserer disse stoffene.»

Fru Johnson sa at kubanske forskere viste at de «følger alle de nødvendige standarder og kontroller» før hun kunne bringe lungekreftmedikamentet til New York.

Produksjon av coronavirus-vaksinen ble vanskeliggjort av Trump-administrasjonens strammere sanksjoner mot Cuba. Forskerne sier at de ikke har vært i stand til å kjøpe alt det utstyret og de råvarene de trenger; inkludert spektrometre som brukes til kvalitetskontroll. De to forskningsgruppene som arbeider med stoffet har bare én som er kraftig nok til å analysere vaksinen, sa Dr. Guillén, og den er omtrent 20 år gammel.

«Kubanere klarer ikke bare å få gamle biler til å fungere, de kan også få gammelt utstyr til å fungere,» sa Mitchell Valdes Sosa, direktør for Det kubanske nevrovitenskapssenteret.

Soberana 2-vaksinen har gått gjennom to faser av forsøk og er klar til å gå inn i en tredje fase, hvor den skal testes på rundt 150 000 mennesker på Cuba og i Iran. Iran har vist interesse for å kjøpe medikamentet. Mexico er også i samtaler med kubanerne om å delta i tredje fase av testene.

I likhet med vaksinen som er utviklet av Novavax, et amerikansk selskap, er Soberana 2 en proteinbasert vaksine som inneholder en del av coronaviruset. Det må gis tre doser gitt med to-ukers intervaller. I motsetning til Moderna- og Pfizer-vaksinene, trenger den ikke å oppbevares i fryser — noe som kan være en fordel for fattige land som ofte mangler utstyr for å holde så mange doser nedfrosset.

Dr. Vérez sa i en tekstmelding at Soberana 2 er «veldig trygt, med svært få bivirkninger». Det er et krav for å gå over til en tredje og siste fase av forsøkene. Forskerne vil ikke publisere effektivitetsgraden før forsøkene er fullført. Det er fortsatt uklart om vaksinen vil beskytte mot nye varianter, hvorav en allerede er oppdaget på øya.

Regjeringen er optimistisk og er stolt av at den kan produsere 100 millioner doser i år, mer enn nok til å vaksinere hele landet på 11 millioner og muligens utenlandske besøkende. Men, Cuba har

kanskje ikke utstyret som er nødvendig for å produsere vaksinen i den mengden. Amerikanske sanksjoner har økt prisene på råvarer og vanskeliggjør betalingsoverføringer til øya.

«Det kan bli vanskelig å få kjøpt nok hetteglass til 100 millioner doser,» sa José Luis DiFabio, den tidligere representanten for Verdens helseorganisasjon på Cuba. “Eller hvis du har utstyr som må repareres, så har du ikke tilgang til delene du trenger. Eller i stedet for å få noe om en uke, får du det om en måned. ” Og å åpne dørene for vaksine-sultne turister kan skape nye problemer.

Cuba begrenset spredningen av viruset tidlig, og støttet seg til den stramme oversikten over befolkningen og et effektivt system for helsetjenester. Alle som ble diagnostisert med viruset ble umiddelbart innlagt på sykehus og satt på en cocktail med kubanske og generiske medisiner. Regjeringen isolerte deres nære kontakter og overvåket dem for symptomer. Cuba rapporterte bare 12 225 bekreftede tilfeller av koronavirus og 146 dødsfall i 2020. Dette er blant de laveste på den vestlige halvkule.

Etter beslutningen om å åpne internasjonale flyreiser i november 2020, etter en syv måneders stengning, steg antallet tilfeller. Myndighetene kjemper nå mot det verste utbruddet siden pandemien startet, med flere tilfeller registrert i januar enn i fjor, og innførte nylig portforbud etter kl. 21.00 i Havana.

Regjeringen har ennå ikke kunngjort noen detaljerte planer for vaksinering av turister, og må ta hensyn til hvor lang tid det vil ta å levere alle de tre dosene som kreves av Soberana 2. Dr. Guillén sa at i stedet for å bo på øya i en og en halv måned, kan turister få muligheten til å ta en dose på øya, og ta med de to andre dosene i kofferten for vaksinering hjemme.

Noen ser på planen om å åpne for vaksinasjon av turister som en risikabel og smart kapitalistisk plan for å tiltrekke seg besøkende, og med dem gi den harde valutaen øya sårt trenger. Kombinasjonen av pandemien og sanksjonene har skapt den verste økonomiske krisen landet har opplevd siden Sovjetunionens fall på 1990-tallet, sier eksperter. Kubanske forskere insisterer imidlertid på at målet er å spre helse. Enhver fortjeneste, sier de, er bare en bivirkning. Vi er ikke et multinasjonalt konsern hvor avkastning er prioritet nr. 1,» sa Vérez, som leder utviklingen av vaksinen, på en pressekonferanse nylig. «Vår første prioritet er å skape helse, og avkastning på investeringen er en konsekvens av det.”

The New York Times 17. februar 2021

Oversatt og tilrettelagt av Svein Mortensen