Cubaforeningen i Norge

Mens land som Frankrike ikke har klart å utvikle sine egne vaksiner, er Cuba i ferd med å lansere fem. Det kan være frelsen til flere fattige land.

Søket etter effektive vaksiner mot covid-19 har ført til rekord gjennombrudd noen steder og pinlige svikt andre. I Frankrike la for eksempel det historiske Louis Pasteur Institute ned sitt forskningsprogram i begynnelsen av året da det ikke var i nærheten av å kunne levere en fungerende vaksine. President Emmanuel Macron, som hadde forsinket lanseringen av vaksinasjonsprogrammet i påvente av en fransk vaksine, ble tvunget til en ydmykende reversering.

I denne sammenheng kan det virke oppsiktsvekkende at Cuba utvikler fem forskjellige vaksiner, hvorav to vil gjennomgå den tredje og siste fasen av kliniske studier denne måneden. Vaksinen Soberana 2 (suverenitet på spansk) og Abdala (etter et dikt av den kubanske revolusjonære José Martí) vil bli testet på 44.000 kubanere, så vel som i Venezuela og Iran og muligens i Mexico. Begge forventes å gi gode resultater og vil bli solgt billig, spesielt til land i det globale sør.

Dette gjennombruddet har overrasket mange.

– Vanlige medier blir ofte overrasket når Cuba gjør ting som dette, men i det globale sør er ingen overrasket. Cuba eksporterer allerede medisiner til 49 land, sier Helen Yaffe, foreleser i økonomisk og historie ved University of Glasgow og som spesialiserer seg på Cuba, og nylig ga ut boka We are Cuba! til Flamman.

Cubas status som medisinsk makt er ikke ukjent bortsett fra mennesker som av ideologiske grunner undertrykker den. Helt siden Fidel Castro grunnla en av verdens første «biologiske fronter» på begynnelsen av 1980-tallet for å komme seg rundt den amerikanske embargoen, har landet spilt en uforholdsmessig stor rolle på den internasjonale medisinske scenen. Blant annet er det utviklet vaksiner mot hjernehinnebetennelse og det eneste effektive middel mot diabetiske fotsår. Siden utbruddet av koronapandemien har Cuba også utviklet 13 forskjellige legemidler som brukes i kampen mot covid-19, inkludert de antiinflammatoriske legemidlene Itolizumab og Jusvinza.

– De er basert på mange års erfaring med pandemier. Nesten 70 prosent av alle medisiner som brukes på Cuba er innenlandske. Det er et så fattig land at de må planlegge veldig nøye og ha vitenskapelig støtte for alt de gjør fra begynnelsen. De har ikke råd til bortkastede eksperimenter som andre land, sier Helen Yaffe.

Cuba anslås å trenge mellom 20 og 30 millioner doser av vaksinen for sin egen befolkning. Resten av de 100 millioner dosene som er rettet mot å produsere før utgangen av året, blir eksportert. I motsetning til private farmasøytiske selskaper vil imidlertid andre prioriteringer enn økonomisk gevinst bli gjort. Prisen vil bli satt lav, men høy nok til at et lite overskudd kan gå til å finansiere det kubanske helsevesenet, ifølge Financial Times. Patenter kan også frigjøres gratis til fattige land, slik at de kan produsere sine egne versjoner av vaksinen. Nøyaktig hva prisen vil være, er imidlertid fortsatt uklart, ifølge Helen Yaffe.

– Regjeringen har sagt at de ikke inngår noen forretningsavtaler ennå fordi de venter på resultatene fra de siste testene. Men jeg antar at de vil gå som med andre medisiner, det vil si å selge dem veldig billig til fattige land og dyrere til rikere land. Cuba har en offisiell liste som rangerer land etter rikdom. De fattigste, som Haiti og Niger, trenger vanligvis ikke betale i det hele tatt, sier hun.

Vaksinen kommer til rett tid, ikke minst for kubanerne selv. Til tross for at antall dødsfall har blitt holdt på et rekordlavt nivå på 2,84 per 100 000 innbyggere, har spredningen økt raskt på øya de siste månedene. Dette skyldes i stor grad det faktum at kubanere i utlandet og noen turister begynte å bli sluppet inn i landet igjen i desember.

Pandemien har rammet den turistavhengige økonomien hardt. BNP har falt med elleve prosent det siste året, og antall turister har falt med 79 prosent. Samtidig har de nye sanksjonene som ble innført av den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump skapt mangel på viktige produkter.

– De har kapasitet til å produsere 100 millioner vaksinedoser, men sanksjonene er ødeleggende. For eksempel har de skapt mangel på sprøyter, som Cuba vanligvis ikke lider av. Det er gjort forsøk på å hjelpe Cuba gjennom crowdfunding, men slike forsøk har ofte blitt sabotert ettersom de digitale plattformene som er basert, er basert i USA, sier Helen Yaffe.

En måte for den kubanske regjeringen å kombinere vaksinasjonsprogrammet med å stimulere økonomien, er å knytte det til turisme. Hvis vaksinen er godkjent etter at testene er fullført i mai, vil turister også bli tilbudt å ta en sprøyte når de lander på øya.

Flamman, 11.03.2021

oversatt og tilrettelagt av Cihan Karakoc, leder i Cubaforeningen i Norge