En av de mange utfordringene president Joe Biden står overfor, er hva han skal gjøre med USAs militærbase Guantánamo på Cuba. Sammen med tidligere president Barak Obama gjorde Biden som visepresident mye for å gjenopprette normale relasjoner med Cuba, noe som ble reversert av Donald Trump.
I et brev til Det hvite hus i april 2021 skrev 24 amerikanske senatorer at det amerikanske militærfengselet i Guantánamo «har skadet Amerikas omdømme, drevet antimuslimsk fordommer, svekket USAs evne til å motvirke terrorisme og kjempe for menneskerettigheter og rettsstaten rundt om i verden». Etter nedstengningen av Guantánamo bør området returneres til Cuba. Dette ville også forbedre bildet av USA på kontinentet.
Guantánamo har en kompleks historie. I 1903 ble det undertegnet en cubansk-amerikanske traktat hvor den amerikanske regjering fikk en leieavtale på 99 år på et 45 kvadratkilometer stort område. Avtalen slo blant annet fast at USA hadde «fullstendig jurisdiksjon og kontroll» over området med det formål å drive marine- og kullstasjoner i Guantánamo. Imidlertid ble det også slått fast at området tillhører republikken Cuba.
I 1934 bekreftet en ny avtale de fleste leiebetingelsene, økte leien tilsvarende 3,085 US dollar per år, og gjorde leieavtalen permanent, med mindre begge regjeringer ble enige om å avslutte den, eller USA bestemte seg for å forlate området.
I forvirringen under den cubanske revolusjonens første dager tok Castros regjering imot betalingen. Siden dengang har de avvist å ta imot penger for leie av Guantánamo med den begrunnelse at området er okkupert av USA og leieavtalen ugyldig. At Castros regjering tok imot betalingen én gang, har siden vært USAs argument for at Cuba aksepterer leiebetingelsene.
Leiebetingelsene ble i sin tid pålagt Cuba under tvang, og er derfor ugyldige i henhold til moderne folkerett.
Siden 1959 har den cubanske regjering informert USAs regjering om at de ønsker å avslutte leieavtalen på Guantánamo som avtalt etter 99 år, altså i 2002. USA har imidlertid konsekvent avslått dette kravet, med den begrunnelse at det krever enighet fra begge parter.
Alfred-Maurice de Zayas, en amerikansk advokat og professor i folkerett ved Geneva School of Diplomacy and International Relations, har bemerket at
artikkel 52 i Wien-konvensjonen om traktatloven sier: «En traktat er ugyldig hvis konklusjonen er anskaffet gjennom trussel om- eller bruk av makt i strid med prinsippene i folkeretten, nedfelt i FNs charter.»
De Zayas mener også at betingelsene begrenser cubansk uavhengighe og ikke ga Cuba noe valg.
I henhold til de opprinnelige vilkårene i leieavtalen kunne Guantánamo Bay-territoriet bare brukes til kull- og marineformål. Som angitt i artikkel 60 i Wien-konvensjonen om traktatloven, kan en traktat annulleres i kraft av vesentlig brudd på bestemmelsene.
USAs fanger på Guantánamo er ikke underlagt amerikansk føderal jurisdiksjon og kan derfor tortureres uten lov og dom. USAs bruk av Guantánamo som tortursenter og som interneringsleir for haitiske og kubanske flyktninger, er et eklatant brudd på avtalen. Dette rettferdiggjør avtalens umiddelbare oppsigelse.
President Jimmy Carter returnerte tappert Panamakanalen til panamanerne, og satte dermed en viktig presedens i internasjonale relasjoner. Carter gjorde det som var juridisk riktig, og løftet USAs prestisje ikke bare blant panamanere, men over hele kontinentet.
Det kan hevdes at kravet om å returnere Guantánamo til Cuba er håpløst naivt. Dette vil imidlertid bli balansert av en bølge av velvilje og respekt overfor USA over hele Latin-Amerika. I tillegg vil retur av Guantánamo til Cuba gjøre USA istand til å lukke et av de mest tragiske kapitler i sin juridiske og moralske historie. Det vil også veie opp noe av den elendigheten cubanerne har måttet tåle på grunn av USAs sanksjoner og de cubanske ledernes evne til å stå fast på sitt.
The Times of Israel, 28.04.2021
Oversatt og tilrettelagt av Ane Hoel
Cubaforeningen i Norge 