Cubaforeningen i Norge

Vi har i det siste registrert en del negative kommentarer om foreningen vår.

Med dette ønsker vi å avklare om vårt ståsted på en del punkter:

-Vi er for ytringsfrihet

Ytringsfriheten på Cuba er fastsatt i Grunnloven. Åpen kritikk mot myndighetene og det politiske systemet er ikke forbudt. Etter at Cuba endelig klarte å bryte USA’s forbud mot at Cuba skulle få tilgang til bredbånd gjennom optisk kabel, har tilgangen til internett blitt gjort tilgjengelig til alle og enhver uten restriksjoner. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er straffbart å motta finansiering fra fremmede makter med undergraving av Cubas sikkerhet og politiske system som hensikt. Dette er ikke unikt for Cuba, for slikt er det i de fleste land i verden.

–Vi er for demokrati

Det cubanske demokratiet er annerledes enn det som oppfattes som standard etter vestlig modell. Cuba har et system med frie valg der alle cubanske borgere har rett til å avgi sitt hemmelige stemme og bli nominert som kandidater til representanter fra deres lokale valgkrets i kommunestyrene, for to og et halvt år av gangen. Kommunistpartiet kan ikke foreslå kandidater. Kommunestyrene og Cubas seks største sosiale organisasjoner (folkebevegelser) nominerer kandidater til valget av nasjonalforsamlingen, hvert femte år. Også i dette valget har alle cubanske borgere rett til å avgi sitt hemmelige stemme og bli nominert som kandidater på det nevnte grunnlaget. I nasjonalforsamlingen nomineres og velges landets regjering. Graden av folkelig deltakelse i både valg og viktige beslutningsprosesser er større enn i vestlige demokratier.

Blant viktige fordeler som vi ser ved modellen er at den styrker cubansk suverenitet og gir mindre rom for utenlandsk innblanding og utenlandsk skapt korrupsjon. Stormakter med USA i fremste rekke finansierer og veileder politiske partier rundt om i verden og regelen er at regjeringer som blir valgt med deres støtte må styre med en de fakto vetorett forbeholdt USA. Dette får de ikke mulighet til å gjøre på Cuba. Valgdeltakelsen er ikke bare frivillig men høy. Folkelig deltakelse ved viktige beslutninger er høy og hver representant/myndighet kan bli avsatt når som helst om et krav om det får nok støtte.

Vi avstår fra å dømme demokratimodellen som Cuba har valgt og avstår fra å prøve og være med på å påtvinge dem et annet politisk system enn det cubanerne har selv valgt.

-Vi er imot politivold som svar mot fredelige demonstrasjoner

Demonstrasjonene som fant sted 11. juli har vært preget av flere faktorer men i hovedsak to: a)En klart forverret økonomi med mangel på nødvendige varer, først og fremst som resultat av USAs kriminelle blokade-politikk og pandemien. b)En intens undergravinsgkampanje, finansiert og styrt fra Washington og Miami. Blant demonstrantene fantes folk som protesterte mot de økonomiske vanskelighetene de opplever i hverdagen, andre var mer opptatt av å kreve slutten på det de oppfater som diktatur. Felles for dem var det at de ble overtalt til å stille opp gjennom en kampanje som ble ført fra nettsteder og sosiale medier. Mens noen opptrådte fredelig var det andre som valgte å utøve vold, hærverk, vandalisme og/eller plyndring. Det er vanskelig å fatte at det finnes folk som fant på å kaste stein mot vinduene til et barnesykehus!

Presidenten Miguel Diaz-Canel oppfordret regjeringens tilhengere til å gå ut i gatene for å vise sin støtte. Måten han gjorde det på var noe tvetydig og i verste fall kunne tolkes som en marsjordre til voldelig konfrontasjon. Heldigvis ble oppfordringen tolket riktig og folk strømmet ut i gatene for å støtte Revolusjonen på en klart fredelig måte. Diaz-Canel reiste også til et av stedene der det hadde samlet seg protestdemonstranter og gikk bort til dem for å ta opp en fredelig dialog på stedet. Han tok i ettertid selvkritikk for den uheldige formuleringen han brukte da han oppfordret folket til motdemonstrasjon.

Det har kommet diverse påstander, anklager om politivold, bilder og videoer med motstridende innhold. Det har blitt brukt juksevideoer og juksebilder, selv i store aviser som NYT og The Guardian. Bildet som følger med dette innlegget som viser demonstranter som støtter regjeringen, ble brukt av de nevnte avisene og mange andre rundt om i verden, til å forestille en demonstrasjon mot regjeringen.

Vår foreløpige konklusjon er at ingen av partene kan frikjennes 100%, men vi støtter oppfordringene om en konstruktiv dialog som vil kunne hjelpe å finne bedre løsninger til de store problemene det er uenighet om, i et fredelig og ansvarlig klima. Det som står på spill er livet, helsen og fremtiden til over 11 mill. cubanere.

Det finnes folk som prøver å presse oss til å bli med på et hyklersk og dobbelmoralsk hylekor mot Cuba. De prøver å bagatellisere og til og med støtte direkte eller indirekte en murderisk blokade, som er hovedkomponent i en økonomisk, politisk og psykologisk krigføring mot øystaten. Det finnes folk som driver med grov hets, sjikane og trusler mot folk som støtter Cubas regjering og politiske system. Politikere og en del cubanske-amerikanere i USA har tatt til ordet for militær intervensjon mot Cuba. Nå finnes til og med folk som mener at USA skal annektere Cuba!

Tre viktige grunner til at vi ikke blir med på å fordømme Cuba er:

1) Vi synes det er farlig og urettferdig.

2) Fordømmelseskampanjen leder til en rettferdiggjøring av en kriminell blokade som har blitt så alvorlig at til og med Bolsonaros regjering i Brasil har denne gangen valgt å ikke stå sammen med USA og Israel i FN om saken. Likevel har Biden allerede vedtatt enda flere sanksjoner mot Cuba.

3) En enda alvorligere bivirkning med kampanjen er å gi næring til stemmene for enda en militær USA-intervensjon og til og med for en USA-annektering av Cuba.

Vi fortsetter å støtte kampen mot blokaden og å være med på å sende medisiner, medisinsk utstyr, sprøyter og råstoff til vaksineproduksjon på Cuba, i samarbeid med tilsvarende vennskapsforeninger i Europa. Cubaforeningens bidrag så langt i år er på størrelsesorden 200.000 kr.

Vi forsvarer så klart ikke Cuba i ett og alt, men vi nekter å være med på verdens omspennende fordømmelser for hvert eneste feiltrinn fra cubanske myndigheter. Det er på det rene av en del overgrep forekommer og det beklager vi på det sterkeste. Det er uten tvil kritikkverdig, men de er ikke i nærheten av å kunne sammenlignes med overgrepene som forekommer ikke minst i landet som styrer hetsen mot Cuba. På seks år har USAs politi drept 6000 mennesker. De har det største antallet fengslede mennesker i verden, både i absolutte og relative tall. Fangene tvinges til slavearbeid i privateide fengsler for en tragisk mikrolønn.

Kan heller ikke sammmenlignes med overgrepene som stadig skjer i Colombia der massakrer og politiske drap skjer nesten daglig. Under store demonstrasjoner som har pågått i flere uker har colombianske myndigheter skutt og drept minst 50 demonstranter. De har voldtatt, torturert, såret og lemlestet. Tilsvarende overgrep mot demonstranter har også skjedd i Chile og Frankrike i flere måneder. Men det blir ikke noe hylekor mot disse overgrepene fordi disse landene er lojale USA allierte og praktiserer et demokrati med «vestlig sertifisering».

Vi har konstatert at Cubas regjering og Cubas revolusjon har solid støtte fra flertallet av det cubanske folk, på tross av alle problemene, manglene og feilene. Hadde ikke dette vært tilfelle, hadde det vært helt umulig å yte den motstanden de har ytet i 62 år mot alle aggresjonene fra det blodigste imperiet gjennom tidene, med flere millioner menneskeliv på dets gjennområtne samvittighet. Nei, det blir slett ikke noe hylekor mot USA heller fordi USA er den store sjefen i en NATO-flokk der også Norge er med. Og dette er noe som burde skape stor bekymring blant folk flest.

Men la oss da se hvilke andre synder som Cuba forfølges for.

La oss se hvordan virkeligheten på Cuba var før Revolusjonens seier i 1959.

Cuba var et land:

-Hvor sukker utgjorde 80% av eksporten. Der USA-amerikanske investorer blant annet kontrollerte 90% av telefonien, 70% av oljeraffineringen, 100% av nikkelproduksjonen og 50% av jernbanen.

-Der USA-amerikanske farmasøytiske selskaper kontrollerte 70% av det nasjonale medisinmarkedet. Der bare 3% av bøndene eide landet.

-Der bare 4% av barna på landsbyda spiste kjøtt og 11% drakk melk. Med en spedbarnsdødelighet på 65 per 1000 fødsler.

-Med en forventet levetid ved fødsel på 62 år. Med en statlig dekning av helsetjenester anslått til 6%. Med 30% analfabetisme og bare 55% av barna på skolen.

-Med en ledighet på 35%. Hvor bare 22% av boligene var eid av beboerne deres, 72% av dem manglet sanitære systemer og 42% strøm.

Fra 1959 endret Revolusjonen landet. Ved inngangen til det 21. århundre var Cuba et land:

-Med en spedbarnsdødelighet på 4 per 1000 levende fødte.

-En forventet levetid på 78,4 år, syv flere enn verdens gjennomsnitt og tre mer enn det latinamerikanske gjennomsnittet.

-Med en ledighet på 3,1%.

-Med en grunnskoledeltakelse på 98%.

-Med en gjennomsnittlig skolegang på 11,5 grader i befolkningen over 25 år.

-Med 13,7% av befolkningen påmeldt høyere utdanning, og mer enn en million cubanere med en universitetsgrad.

-Med et ernæringsnivå på 3258 Kcal og 86,6 g protein per dag.

-Med en veldig høy sikkerhet for innbyggerne som er illustrert, for eksempel med en drapssats på 4,3 / 100 000, den laveste i regionen (i det amerikanske kontinentet er frekvensen 16,3).

-Med den høyeste indeksen for leger per million innbyggere i verden (7562/1000; USA har 2550) og en av de høyeste indeksene for lærere per elev i verden (11 av hver 100 påmeldte; USAs indeks er 7) .

-Med 14 smittsomme sykdommer som har blitt eliminert i landet og ytterligere 9 med svært lave forekomster.

-Kvalifisert i henhold til FN blant landene med høy menneskelig utvikling.

Som sagt av en cubaner: «For hvert steg vi tar er vi mer forent, bryter kilometerne som skiller oss. Cubanere og venner av Cuba forent i kampen for å oppheve sanksjoner, restriksjoner og for å få slutt på den kriminelle blokaden som skader alle cubanske familier så mye. For hvert steg, mer selvsikre og overbevist om at denne kampen er den mest cubanske og verdige av alle. Som mambiser fra vår tid kjemper vi for et suverent Cuba, fritt fra utenlandsk innblanding, slik at familiene våre kan leve i fred. Vi ønsker fred og ikke krig. Vi ønsker velvære og ikke konfrontasjon. Vi behandler hverandre som brødrene vi er fordi vi er i stand til å sette Cuba og det cubanske folket over våre uenigheter. Alle som ønsker å bli med i kampen vår er velkommen. Her finner du harmoni og kjærlighet. Forent og bare forent vil vi seire!!!»

Og vi skal ikke glemme at Cubas kamp er også kampen for Latin-Amerika og hele verden mot en blodig urettferdig verdensorden som ikke bare viderefører ondskap, rovdrift, maktmisbruk, tvang, ødeleggelser og folkemord fra kolonitiden, men fører hele menneskeheten mot undergang.

Cubaforeningen i Norge

12.08.2021